Kort om Louis I. Kahn
Arkitekten Louis I. Kahn (1901-1974) ble født på øya Kuressaare i Estland, der han tilbragte sine fem første leveår før han emigrerte til USA sammen med familien. Kahn utdannet seg til arkitekt og ble etter hvert utnevnt til professor ved Yale University og University of Pennsylvania. Louis I. Kahn regnes som en av det 20.århundrets mest innflytelsesrike arkitekter.
Kahn er kjent for byggverk som på ulike måter forholder seg til samspillet mellom dagslys, konstruksjon og materialitet. Han betraktet arkitektur som en utforskning av de ulike byggematerialers iboende potensiale til å lage rom i møte med et sted. Kahn ønsket å unngå at arkitekturen ble preget av tilfeldige, tidstypiske trender og design.
ARKITEKTUR: I februar 2025 reiste 14 masterstudenter i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) ut på en langsom studietur langs 60. breddegrad.
De reiste med tog og båt fra Oslo via Stockholm og Helsinki til Tallinn og videre til Kuressaare, som ligger på øya Saaremaa i Estland. Det var her den verdenskjente arkitekten Louis I. Kahn ble født i 1901 da øya var en del av Russland. Poenget med reisen var å oppleve arkitektur i det samme lyset i fire ulike land.
Med seg på reisen har arkitektstudentene fysiske modeller som de har laget i kurset «Studio Daylight & Structure» på AHO. Modellene utforsker forholdet mellom dagslys og konstruksjon på en tomt beliggende nettopp på Saaremaa i det baltiske hav.
Studentene skal undersøke og fotografere dagslyset i modellen på den aktuelle tomten i Estland for senere å sammenligne fotoene fra stedet med bilder de har tatt av modellen i dagslys-laboratoriet de har bygget på AHOs campus i Oslo.
Dette var et ledd i en reise der studentprosjektene senere skulle vises frem på en utstilling i Estland, sammen med studentprosjekter fra Studio Boltshauser, ETH Zürich og arkitektstudenter fra TalTech.
Les også: Utforsker det nordiske dagslyset i internasjonalt samarbeid om arkitektutdanning
.jpeg)
Dagslys er spesifikt knyttet til sted
Dagslyset spiller en avgjørende rolle i arkitektur. – Opplevelsen av et rom, hvordan lyset faller inn, og den atmosfæren det skaper, er uløselig knyttet til et sted og den geografiske posisjonen rommet befinner seg i, fastslår Kathrine Næss, som er førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur ved AHO.
Opplevelsen av lys handler ikke bare om solens vandring gjennom døgnet. Den handler også om det diffuse lyset fra himmelen på en overskyet dag, som vi på våre breddegrader opplever to tredjedeler av tiden. I tillegg til lave solvinkler, er det dette diffuse lyset som er det mest karakteristiske på nordlige breddegrader. Opplevelsen av lyset preges også av store variasjoner gjennom året. Det handler også om å forstå meteorologi og skydekke og den spesifikke konteksten rommet og bygningen skal plasseres inn i.
– Vi kan ikke behandle arkitektur som bilder basert på en globalisert forståelse av hva kvalitet er, hevder Kathrine Næss. Ser vi en bygning eller et rom vi liker, og flytter det til en annen breddegrad, får vi likevel ikke det samme rommet. Fordi det er et annet dagslys på stedet og rommet blir da noe helt annet.
Les også: Graver frem arkitekturhistorien på Henie Onstad
Kontakt dagslyseksperter ved AHO:
Kathrine Næss, førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur ved AHO
Cathrine Vigander, professor II ved Institutt for arkitektur ved AHO
Arnkell Jonas Petersen, professor II ved Institutt for arkitektur ved AHO
Vekker liv i glemt kunnskap
Mer enn hundre år med elektrisk belysning har gjort at vi nærmest har glemt kunnskapen om hvordan vi skal jobbe med proporsjoner på rom og hvordan vi skal utforme lysåpninger som er tilpasset et spesifikt sted. Det er kunnskap som gjør at vi kan utnytte dagslyset som gratis ressurs på en best mulig måte. Det er helt essensielt for vår helse og vårt velvære.
For tre år siden, i 2022, startet Kathrine Næss arbeidet med å lyse opp og dekke kunnskapshullet i undervisningen om dagslys sammen med professorene Arnkell Jonas Petersen og Cathrine Vigander ved AHO, med støtte fra et nettverk av nordiske forskere på dagslys, fra NMBU, Det Kongelige Akademi, København, KTH, Stockholm og LTH, Lund.
Den pågående dagslysforskningen bygger videre på, og setter i spill, en lang tradisjon på AHO iå utforske forholdet mellom dagslys og konstruksjon, der professor emeritus og tidligere rektor, Per Olaf Fjeld har hatt en særlig sentral rolle.
– Vi ønsker at studentene skal forstå det helt grunnleggende med dagslys. Dagslys er både sollys, diffust himmellys og reflektert lys. Det handler i hovedsak om geometri og proporsjoner og materialer. Og lyset er ufravikelig knyttet til en geografisk posisjon og kontekst, sier Næss.
Hun har undervist om dagslys både i grunnundervisning, masterkurs og i diplomprosjekter fra 2022 til i dag.
– Det vanskeligste er å forstå hvilken type lyskvalitet vi ønsker i et rom. Hvorfor skal vi designe det ene eller det andre? Det enkleste er å definere det som er målbart, men kombinasjonen mellom kvantitet og kvalitet krever kunnskap og erfaring. Vi ønsker å øke studentens bevissthet og presisjon i arbeidet med dagslys og arkitektur og vårt mål er at kommende arkitekter fra AHO skal utrustes med evnen til å kombinere det målbare med det kvalitative i forståelsen av hvordan dagslyset virker i et rom.
Les også: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter
Blir lagt merke til
Satsingen på dagslysundervisning har båret frukter, og beredt grunnen for et internasjonalt samarbeidsprosjekt.
I 2022 inviterte stiftelsen Louis Kahn Estonia Foundation AHO til å delta i et flerårig forsknings- og undervisningssamarbeid sammen med arkitektutdanningene ved den tekniske høgskolen ETH Zürich i Sveits og Tallinn University of Technology (TalTech) i Estland.
Det langsiktige målet med samarbeidet er å ivareta arven etter Louis I. Kahn, en av Estlands mest kjente profiler internasjonalt, gjennom et akademisk samarbeid som på ulike måter diskuterer essensen i Kahns pedagogikk og tilnærming til arkitektur.
Som en del av denne ambisjonen er det et ønske om å etablere et Louis I. Kahn Center på øya Saaremaa, et aktivt møtested for å utveksle kunnskap og idéer knyttet til Kahn. Senteret skal bidra til å styrke arktitekturfeltet i Estland, og spille en viktig rolle i å løfte frem landets kultur, identitet, lokale håndverkstradisjoner og arkitekturutdanning.
AHOs særlige bidrag inn i samarbeidet er satsingen på dagslysundervisning, ETH Zürich har sin styrke i forskning på regenerative materialer, mens TalTech særlig forvalter kunnskapen om det lokale, stedsspesifikke. – Forholdet mellom dagslys og materialer er essensen av Louis I. Kahns virke, sier Næss.
Studenter og undervisere fra de tre forsknings- og utdanningsinstitusjonene i arkitektur deltar på hverandres prosjektgjennomganger, bidrar med forelesninger, deler kunnskap fra studieturer og forskning, og møtes fysisk for å diskutere oppgaver og prosjekter.
Slik går kunnskap og erfaringer på tvers mellom tre av Europas ledende fagmiljøer på arkitekturfeltet.
Les også: Arkitektur kan forme gode liv, både for mennesker og omgivelser
Studentprosjekter på utstilling
Arkitektstudentene fra de samarbeidende institusjonene ble invitert til å stille ut sine forslag til hvordan et fremtidig Louis I. Kahn Center kunne se ut.
De fikk tildelt en konkret tomt og et oppdrag om å lage et sted mellom 1000 og 2000 kvadratmeter som skal fungere som et lokalt og internasjonalt møtested, med rom for konserter, utstillinger, bibliotek, verksteder og residensopphold.
– Det er inspirerende å oppleve at studentprosjekter blir tatt på alvor, og invitert inn for å diskutere grunnlaget for en internasjonal arkitektkonkurranse, sier Kathrine Næss.
En sentral del av bidraget fra AHOs masterstudenter var fysiske modeller som viste stor grad av individualitet og spenn i hvordan de løste oppgaven.
– Fysiske modeller er helt essensielt for å forstå lysets kompleksitet og geometri. Studentene har trening i å bruke kvantitative metoder for å integrere det vitenskapelige inn i byggekunsten og motsatt, forklarer dagslysarkitekt, forsker og underviser Næss.
Utstillingen av studentprosjektene ble offisielt åpnet 12. September 2025 på historiske Kuressaare Castle på Saaremaa med forelesninger, paneldebatt og gallamiddag. Dette var også boklanseringen av den estiske utgaven av Louis I. Kahn - The Nordic Latitudes, av Emily Randall Fjeld og Per Olaf Fjeld.
Kathrine Næss foreleste om AHO-studentenes studietur langs den 60. breddegrad. I forelesningen presenterte hun studentprosjekter som på ulike måter utforsket en arkitektur der dagslys og konstruksjon er utgangspunkt for individuelle tilnærminger til oppgaven.
Utstillingen kan oppleves frem til desember 2025 og skal da sendes videre til Philadelphia i USA i 2026.
– Å oppleve denne utstillingen burde være en obligatorisk del av utdanningen til enhver arkitektstudent, kommenterte den kjente estlandske arkitekten Emil Urbel. Utstillingen har fått bred dekning i estiske medier.
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.